Et sentralt angrepspunkt med effekt uavhengig av biomarkørnivå

Sentral virkningsmekanisme

Tezspire (tezepelumab) blokker det sentral aktive cytokinet i luftveisepitelet kalt TSLP (tymisk stromalt lymfopoietin).^3-5 Denne sentrale innfallsvinkelen har flere positive konsekvenser, oppsummert i tre hovedpunkter, som alle utdypes mer detaljert nedenfor.

Se video om virkningsmekanismen til Tezspire.

Video Tezspire – virkningsmekanisme. Tidsbruk 3 min.

Klikk her for Tezspire obligatorisk informasjon

TSLP driver inflammasjon og hyperreaktivitet fra toppen av inflammasjonskaskaden^3,6,7

For det første virker Tezspire høyere oppe i inflammasjonskaskaden enn tidligere biologiske behandlinger.^1-5,7,8 For det andre virker det på tvers av fenotyper (kliniske, inflammatoriske og molekylære), faktisk som den eneste.^1,9 Og for det tredje har det positive kliniske effekter: Det reduserer forverringer (uavhengig av nivåer på biomarkører), det reduserer symptomer og det bedrer livskvaliteten.^1,2

Tezspire blokkerer TSLP på toppen av inflammasjonskaskaden^1-5,7

Se video hvor Lena Uller forklarer
mer detaljert om TSLP

Klikk her for Tezspire obligatorisk informasjon

Udekkede behov og flere muligheter^9,10

Disse fordelene med virkningsmekanismen løser altså flere kliniske problemstillinger ved kompleksiteten som følger av at alvorlig astma er en så heterogen sykdom som den er.^3,11-13 En ting er den gruppen T2-lav-pasienter som man ikke har hatt biologiske behandliger for fra før^14,15, og som nå kan få et tilbud. Noe annet er at pasienter generelt med alvorlig astma og udekkede behov nå kan få bedre og flere sykdomsmodifiserende behandlinger.^3,9,16

Anti-TSLP - blokkerer fra toppen av inflammasjonskaskaden

Tezspire (tezepeluman) blokkerer TSLP^1-3,4,5,7,8, som driver sykdomsprosessene ved alvorlig astma^6,17,18. TSLP skilles ut etter skader i luftveisepitelet, eller etter aktivering av immunceller.^6,17 Dette sentrale cytokinet påvirker en rekke andre viktige grupper av celler i luftveiene ved astma: IL-celler, B-celler, T-celler, dendritter, eosinofiler og mastceller. På denne måten spiller TSLP en nøkkelrolle i allergisk inflammasjon, eosinofil inflammasjon og hyperreaktivitet i luftveiene.^3,6,8

Når man blokkerer TSLP, høyt oppe i kaskaden, påvirker man positivt også de andre mer spesifikke prosessene lenger ned inflammasjonsprosessene.^1-3,4,5,7,8 Konsekvensene er redusert inflammasjon, både T2 lav og T2 høy, og redusert hyperreaktivitet i luftveiene.⁸ De kliniske effektene sees i reduksjon i antall forverringer, reduksjon i symptomer og alvorlighetsgrad, og forbedret lungefunksjon og livskvalitet.^8,19,20

Skjematisk illustrasjon blokkering av TSLP (illustrasjon utviklet av AstraZeneca)

Effekt på tvers av fenotyper

Den kjensgjerningen at alvorlig astma er en heterogen sykdom har gitt en del utfordringer for behandlingsstrategiene, også de biologiske.^3,11-13 Over halvparten av pasientene har flere underliggende drivere for inflammasjon¹, som har reist spørsmålet om hvilke angrepspunkter man skal konsentrere seg om. Like mange pasienter har lave nivåer av eosinofiler¹¹, noe som gjør det krevende å finne gode biomarkører for behandlingen. Når man blokkerer TSLP, blokkerer man de inflammatoriske prosessene både bredere og mer effektivt.^1-3,4,5,7,8 Tezspire er den første behandlingen som dokumenterer reduksjon i alle biomarkører for alvorlig astma.²

Tezspire reduserer luftveisinflammasjon på tvers av alle biomarkører²

Grafisk fremstilling av resultater fra Navigator.

Færre forverringer, økt symptomkontroll

De kliniske konsekvensene av TSLP-hemming for pasientenes symptomer er ganske store. Forverringer (både uten og med sykehusinnleggelse) går ned. Det varierer med nivået av eosinofiler, men reduksjonen er uansett minimum 32 % ^*2 Noe som viser en reduksjon på tvers av fenotyper.² Forbedringen av lungefunksjon (FEV) kommer også tidlig i behandlingsforløpet med Tezspire. Kontroll på astmasymtomer, målt ved reduksjon i ACQ-6-skår, kommer også tidlig. Begge effektene vises etter bare to uker i studiene.²

* Reduksjonen var lavest for de med fenonivå (ppb) <25: 23 % (8-49), n= 433; og størst for de med eosinofilnivåer ≥450: 77 % (66-85), n=247.

Praktisk informasjon⁴

Indikasjon:²¹ Tezspire er indisert som tillegg til vedlikeholdsbehandling hos voksne og ungdom i alderen 12 år og eldre med alvorlig astma som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider i tillegg til et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling.

Illustrasjon Tezspire ferdigfylt sprøyte og pakning.

Illustrasjon Tezspire ferdigfylt sprøyte og penn.

Vanlige bivirkninger:²² Faryngitt, utslett, artralgi, reaksjon på injeksjonsstedet.

Forsiktighetsregler:²³ Skal ikke brukes til å behandle akutte astmaeksaserbasjoner. Astmarelaterte symptomer eller eksaserbasjoner kan oppstå. Pasienten bør instrueres om å oppsøke lege hvis astmaen forblir ukontrollert eller forverres. Brå seponering av kortikosteroider etter behandlingsoppstart anbefales ikke.

Vil du lære mer?

Se video der lege og forsker Sigrid Vikjord presenterer effekt-og sikkerhetsdata for Tezspire

Videoforedrag: Dokumentasjon Tezspire (Tidsbruk 30 minutter)

Klikk her for Tezspire obligatorisk informasjon

▼ TEZSPIRE (tezepelumab) - viktig informasjon (utvalg)

Indikasjon: Tezspire er indisert som tillegg til vedlikeholdsbehandling hos voksne og ungdom i alderen 12 år og eldre med alvorlig astma som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider i tillegg til et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling.
Dosering: Anbefalt dose: 210 mg s.c. hver 4. uke. Tezspire er til langtidsbehandling.
Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes til å behandle akutte astmaeksaserbasjoner. Astmarelaterte symptomer eller eksaserbasjoner kan oppstå. Pasienten bør instrueres om å oppsøke lege hvis astmaen forblir ukontrollert eller forverres. Alvorlige infeksjoner bør behandles før oppstart av behandling. Ved utvikling av alvorlig infeksjon under behandling, bør behandlingen seponeres inntil denne er over.
Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås med mindre forventet nytte for den gravide oppveier mulig risiko for fosteret.
Vanlige bivirkninger: Faryngitt, utslett, artralgi, reaksjon på injeksjonsstedet.
Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (210 mg): 1 stk: kr. : 15 053,40. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte (210 mg): 1 stk. kr. : 15 053,40
Reseptgruppe: C. Refusjon: H-resept.
Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår: 216 Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Tezspire inngår i RHF anbefalinger for alvorlig ukontrollert T2-høy astma.
Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder 18.03.2024. Tezepelumab (Tezspire) innføres som tillegg til vedlikeholdsbehandling ved alvorlig astma med eosinofili hos voksne og ungdom i alderen 12 år og eldre som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider i tillegg til et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling.

For fullstendig informasjon, les mer på www.felleskatalogen.no

AstraZeneca AS - www.astrazeneca.no – P. box 6050 Etterstad - 0601 Oslo

NO-13578-01-2025-TEZ 

Referanser

1. Corren J, Parnes JR, Wang L et al. Tezepelumab in Adults with Uncontrolled Asthma. N Engl J Med. 2017;377:936-46.
2. Menzies-Gow A, Corren J, Bourdin A et al. Tezepelumab in Adults and Adolescents with Severe, Uncontrolled Asthma Supplementary information. N Engl J Med. 2021;384:1800-9.
3. Menzies-Gow A, Wechsler ME, Brightling CE. Unmet need in severe, uncontrolled asthma: can anti-TSLP therapy with tezepelumab provide a valuable new treatment option? Respir Res. 2020;21:268.
4. Tezspire SPC.
5. Gauvreau GM, O`Byrne PM, Boulet LP et al. Effects of an anti-TSLP antibody on allergen-induced asthmatic responses. N Engl J Med. 2014;370:2102-10.
6. Roan F, Obata-Ninomiya K, Ziegler SF; Epithelial cell–derived cytokines: more than just signaling the alarm. J Clin Invest. 2019;129:1441-51.
7. Diver S, Khalfaovi L, Emson C et al. Effect of tezepelumab on airway inflammatory cells, remodelling , and hyperresponsiveness in patients with moderate-to-severe uncontrolled asthma (CASCADE): a double-blind, randomised, placebo-controlled, phase 2 trial. Lancet Respir Med. 2021;9:1299-1312.
8. Gauvreau GM, Sehmi R, Ambrose CS et al. Thymic stromal lymphopoietin: its role and potential as a therapeutic target in asthma. Expert Opin Ther Targets. 2020;24:777-92.
9. Denton E, Price DB, Tran TN, et al. Cluster analysis of inflammatory biomarker expression in the International Severe Asthma Registry. J Allergy Clin Immunol Pract. 2021;9:2680-88e7.
10. Amaral R, Fonesca JA, Jacinto T et al. Having concomitant asthma phenotypes is common and independently relates to poor lung function in NHANES 2007–2012. Clin Transl Allergy. 2018;8:13.
11. Busse WW. Biological treatments for severe asthma: a major advance in asthma care. Allergol Int. 2019;68):158-66.
12. Tran TN, Zeiger RS, Peters SP, et al. Overlap of atopic, eosinophilic, and TH2 high asthma phenotypes in a general population with current asthma. Ann Allergy Asthma Immunol. 2016;116:37-42.
13. Kupczyk M, Dahlén B, Sterk PJ, et al; the BIOAIR investigators. Stability of phenotypes defined by physiological variables and biomarkers in adults with asthma. Euro J Allergy Clin Immunol. 2014;69:1198-1204.
14. Castro M, Corren J, Pavord ID, et al. Dupilumab efficacy and safety in moderate to severe uncontrolled asthma. N Engl J Med. 2018;378:2486-96.
15. Frøssing L, Silberbrandt A, Von Bülow A, et al. The prevalence of subtypes of type 2 inflammation in an unselected population of patients with severe asthma. J Allergy Clin Immunol Pract. 2021;9:1267-75.
16. Porsbjerg CM, Sverrild A, Lloyd CM, et al. Antialarmins in asthma: targeting the airway epithelium with next generation biologics. EurRespir J. 2020;56:2000260.
17. Bartemes KR, Kita H. Dynamic role of epithelium-derived cytokines in asthma. Clin Immunol. 2012;143:222-35.
18. Redhu NS, Gounni AS. Function and mechanisms of TSLP/TSLPR complex in asthma and COPD. Clin Exp Allergy. 2012;42:994–1005.
19. Chapman DG, Irvin CG. Mechanisms of airway hyperresponsiveness in asthma: the past, present and yet to come. Clinical & Experimental Allergy. 2015;45:706-19.
20. Global Initiative for Asthma 2022. Available from: www.ginaasthma.org. Accessed November 09, 2022.
21. Tezspire SPC 4.1.
22. Tezspire SPC 4.8
23. Tezspire SPC 4.4.