Hold deg oppdatert!
Få relevant informasjon om blant annet:
- Medisinske nyheter
- Webinarer
- Pasientstøtte
- Produktinformasjon
- Bivirkningsrapportering
Du kan når som helst trekke tilbake ditt samtykke.
Homologous recombination deficiency (HRD) testing can provide crucial diagnostic information, including tBRCAm status, which can be used to personalise the treatment options for patients with newly diagnosed advanced ovarian cancer.2
HRD and BRCA tumour testing both analyse tumour tissue and have the same sample requirements. While tumour BRCA testing can identify tBRCA1/2 mutations, HRD testing identifies patients as HRD-positive by detecting BRCA1/2 mutations and measuring genomic instability.2
Both results are provided as part of the HRD test report, allowing decisions to be optimized in the patient treatment pathway. Therefore, moving forward, only a HRD test needs to be requested to inform treatment decisions for your patient.2
Every day, DNA in cells is constantly being damaged and repaired3
Healthy cells employ highly accurate DNA repair mechanisms – one of these is homologous recombination repair3
When this mechanism is impaired, cells have a reduced ability to repair DNA accurately3
This is called homologous recombination deficiency (HRD) and is a hallmark of cancer3

HRD is common in ovarian cancer4

Click to proceed to the PAOLA-1 study page.
Test tumour tissue at diagnosis to identify HRD-positive patients before initiating first-line chemotherapy. Partner with your pathology lab to request the HRD test available or contact the AstraZeneca representative for more information.
Below you can find information about Lynparza treatment and diagnostics in 1L advanced ovarian cancer.
Ovarialkreft: Lynparza er indisert som monoterapi til: Vedlikeholdsbehandling av voksne pasienter med avansert (FIGO trinn III og IV) BRCA1/2- mutert (kimbanen og/eller somatisk) høygradig kreft i ovarieepitel, eggleder eller primær peritoneal kreft som responderer (fullstendig eller delvis) etter avsluttet førstelinje platinabasert kjemoterapi. Vedlikeholdsbehandling av voksne pasienter med tilbakefall av platinasensitiv høygradig kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritoneal kreft som responderer (fullstendig eller delvis) på platinabasert kjemoterapi.
Lynparza i kombinasjon med bevacizumab er indisert til: Vedlikeholdsbehandling av voksne pasienter med avansert (FIGO trinn III og IV) høygradig kreft i ovarieepitel, eggleder eller primær peritoneal kreft som responderer (fullstendig eller delvis) etter avsluttet førstelinje platinabasert kjemoterapi i kombinasjon med bevacizumab, og hvor kreften er forbundet med defekt homolog rekombinasjon (HRD)-positiv status definert av enten en BRCA1/2 mutasjon og/eller genomisk ustabilitet, (se pkt. 5.1 i SPC).
DOSERING OG ADMINISTRASJONSMÅTE. Behandling med Lynparza bør initieres og overvåkes av lege med erfaring i bruk av legemidler til kreftbehandling. Anbefalt dose av Lynparza som monoterapi eller i kombinasjon med bevacizumab for ovarialkreft er 300 mg (to tabletter à 150 mg) som skal tas to ganger daglig, tilsvarende en daglig dose på totalt 600 mg. Tablett à 100 mg er tilgjengelig for dosereduksjon. Ved bruk av Lynparza i kombinasjon med bevacizumab til behandling av pasienter med høygradig kreft i ovarieepitel, eggleder eller primær peritoneal kreft er dosen med bevacizumab 15 mg/kg én gang hver 3. uke. Vennligst se fullstendig produktinformasjon for bevacizumab (se pkt. 5.1 i SPC).
KONTRAINDIKASJONER: Amming under behandling og i 1 måned etter den siste dosen (se pkt. 4.6 i HYPERLINK "extension://elhekieabhbkpmcefcoobjddigjcaadp/https:/www.ema.europa.eu/en/documents/product-information/lynparza-epar-product-information_no.pdf"SPC).
FORSIKTIGHET UTVISES VED: Hematologisk toksisitet: Blodtelling før behandlingsoppstart og deretter månedlig, er anbefalt de første 12 månedene av behandlingen og periodevis etter dette tidspunktet for å overvåke klinisk signifikante endringer av verdiene under behandling. Myelodysplastisk syndrom/akutt myelogen leukemi: Dersom MDS og/eller AML blir diagnostisert under behandling med Lynparza, skal Lynparza seponeres og pasienten skal få hensiktsmessig behandling. Venøse tromboemboliske hendelser: Pasientene skal overvåkes med tanke på kliniske tegn og symptomer på venetrombose og lungemboli og behandles på medisinsk hensiktsmessig måte. Pneumonitt: Hvis pasienten får nye, eller en forverring av respiratoriske symptomer som dyspné, hoste og feber, eller et unormalt radiologisk funn observeres i brystet, bør behandling med Lynparza avbrytes og utredning igangsettes raskt. Levertoksisitet: Dersom det utvikles kliniske symptomer eller tegn som tyder på levertoksisitet, må klinisk vurdering av pasienten og måling av leverfunksjonsprøver utføres raskt. Dersom det mistenkes legemiddelutløst leverskade (DILI), skal behandlingen avbrytes. Fertilitet, graviditet: Fertile kvinner må ikke bli gravide når Lynparza benyttes og må ikke være gravide ved oppstart av behandlingen.
VIKTIGE INTERAKSJONER: Samtidig administrering av Lynparza med kraftige eller moderate CYP3A-hemmere eller CYP3A-induktorer anbefales ikke.
VIKTIGE BIVIRKNINGER: De hyppigste observerte bivirkningene på tvers av kliniske studier hos pasienter som fikk Lynparza som monoterapi (≥ 10 %) var kvalme, oppkast, diaré, dyspepsi, fatigue/asteni, hodepine, dysgeusi, nedsatt appetitt, svimmelhet, hoste, dyspné, anemi, nøytropeni, og leukocytopeni.
PRIS, FINANSIERING OG FORSKRIVNINGSREGLER
Pakninger og priser: Tabletter: 100 mg: 56 stk. kr 30 297,70 kr. 150 mg: 56 stk. kr 31 636,10 kr. Reseptgruppe C. H-resept.
Lynparza inngår i de regionale helseforetakenes anbefalinger for onkologiske legemidler, og rekvirering skal gjøres i tråd med disse: https://www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/onkologi/.
Markedsføringsinnehaver: AstraZeneca AS, Karvesvingen 7, 0579 Oslo, tel. 21006400
Før forskrivning av LYNPARZA, se FK-tekst eller SPC på www.felleskatalogen.no
NO-15552-02-26-ONC
Lynparza SPC
Myriad. Myriad myChoice® HRD Technical Specifications. (2017)
Peng, G. et al. Genome-wide transcriptome profiling of homologous recombination DNA repair. Nat. Commun 2014;5:3361. doi: 10.1038/ncomms4361. Accessed December 2023
Konstantinopoulos PA, et al. Cancer Discov. 2015;5(11):1137–54
Ray-Coquard I, et al. N Engl J Med. 2019;381:2416-28