Hold deg oppdatert!
Få relevant informasjon om blant annet:
- Medisinske nyheter
- Webinarer
- Pasientstøtte
- Produktinformasjon
- Bivirkningsrapportering
Du kan når som helst trekke tilbake ditt samtykke.
Kronisk nyresykdom forekommer hyppig og er en sykdom det er mye å vinne på å oppdage tidlig.1-4 På lik linje som med kontroll av blodtrykk, kolesterol og blodsukker anbefaler retningslinjer og nasjonal veileder for behandling av kronisk nyresykdom regelmessig kontroll av nyrefunksjon hos personer med risiko.1,3 Årlig screening med begge prøver (urin- og blodprøve) av personer med risiko bør etterleves og generelle tiltak bør startes i allmennpraksis.1,3
Anbefalt frekvens for nyresjekk og oppstart behandling5
Fargekodene indikerer risiko for progresjon av nyresykdom og kardiovaskulære hendelser. (Minimum årlige kontroller i parentes).
Se hva Christian Aalborg, overlege og spesialist i nyremedisin sier om den kardio-renale og metabolske pasienten. (ca. 20 min.)
Tiltak ved kronisk nyresykdom:1,3,5
- Livsstilstiltak
- Blodtrykkskontroll
- Lipidkontroll
Medikamentell behandling:1,3,5
- Bruk av RAAS-hemmer (ACE-hemmer/All-blokker)
- SGLT2-hemmer
- Statiner
- Ikke-steroide MRA og GLP1-analoger er dokumentert hos pasienter med diabetes og nyresykdom.
Initialt fall i eGFR på inntil 20-30% ved bruk av RAAS hemmer eller SGLT2-hemmer aksepteres så lenge verdien flater ut.
Informasjon om midlertidig seponering:
Pasientene må informeres muntlig og skriftlig om å ta pause fra RAAS-hemmer, diuretika og SGLT2-hemmere ved interkurrent sykdom som oppkast, diaré, febersykdom eller kirurgi. Pasienter med diabetes som bruker metformin, skal også kutte ut denne. Hensikten er å unngå prerenal forverring av nyresykdommen og evt. alvorlig ketoacidose eller laktacidose.1