Vil du lære mer om luftveisepitelet og TSLP?

Luftveisepitelet – er det mer enn en fysisk barriere?

Den kliniske kompleksiteten ved alvorlig astma, som også gir utfordringer med behandling^1-4, finner noen av sine forklaringer i de heterogene prosessene som driver sykdommen^5-7. TSLP har en sentral rolle som epitelcytokin.^4,6,8

Nedenfor finner du litt mer informasjon om hvilken rolle TSLP har ved alvorlig astma, men først litt om selve luftveisepitelet.

Hør Lena Uller forklare detaljert om hvilken rolle luftveisepitelet og TSLP har ved astma.
Tidsbruk 7 min.

Klikk her for Tezspire obligatorisk informasjon

Hva er luftveisepitelet?

Luftveisepitelet er mer enn en fysisk barriere, det er en mediator mellom miljøet utenfor og pasientens immunforsvar. Et velfungerende epitelium er en avansert beskyttelsesstruktur. Det består av celler som er tett forbundet og som danner en fysisk barriere mot eksponeringer fra det ytre miljøet. Samtidig er det en immunbarriere, som skaffer til veie og aktiverer immunceller.^5,9,10

Illustrasjon av luftveisepitelet

Luftveisepitelet er første kontaktpunkt for eksterne triggere⁵

Når luftveisepitelet ikke fungerer som det skal, vil triggere fra utsiden drive inflammasjon og strukturelle endringer som bidrar til astma. Det skjer ved at miljøtriggere fører til en dysregulering av epitelet og det skilles ut cytokiner.^5,11-13 Immuncellene blir aktivert på en avvikende måte av disse cytokinene, noe som leder til inflammasjon.¹⁴ I tillegg kan noen triggere skape endringer i, eller skade, luftveisepitelet, som kan resultere i strukturelle og irreversible endringer i luftveiene.¹⁴

TSLP og andre epitelcytokiner spiller en sentral rolle i alvorlig astma^5,11-14

Dysregulering av triggere

De tre hovedgruppene av triggere – patogener, aeroallergener og irritanter – interagerer med luftveisepitelet gjennom flere forskjellige reseptorer.^5,15 Slik kan epitelet respondere raskt på stimuli.^5,15 Ved skade på epitelet fungerer ikke denne reguleringen som den skal.⁵

Strukturelle og immunologiske endringer

De strukturelle endringene som sees hos astmapasienter, er delt inn i flere grupper. Noen gjør luftveiene mer sårbare for infeksjoner og miljøtriggere⁵, mens andre kan føre til innsnevringer og blokkeringer av luftveiene^5,16. De inflammatoriske endringene sees på det økte antallet av mastceller og eosinofiler.^17,18

Tre epitelavledede cytokiner

Det er tre cytokiner, også kalt «alarmins», som er avledet fra epitelet som er de mest sentrale drivere av sykdomsprosessene i alvorlig astma. De frigjøres av aktiverte epitelceller som en respons på skade eller immunologisk «trussel».¹⁹ De tre kalles tymisk stromal lymfopoietin (TSLP), interleukin 33 og (IL-33) og interleukin 25 (IL-25), og har en annen mekanisme enn tradisjonelle cytokiner, som frigjøres av en rekke immunceller som respons på inflammasjon og infeksjon.⁵

De epitelavlede cytokinene produseres både av immunceller og andre celler, som en respons på miljøtriggere i luftveiene.^5,6 Slik sett spiller de en viktig rolle som alarminer, som en første reaksjon på ytre triggere.¹⁹

TSLP driver luftveisinflammasjon og hyperreaktivitet fra øverst i inflammasjonskaskaden^4,6,19

Når de epitelavledede cytokinene er frigjort kan de aktivere og modulere immunresponser, både medfødte og ervervede. Den rollen de tre cytokinene spiller i å aktivere immunresponser er på noen måter lik, men også distinkt for hver av dem. De spiller alle tre en rolle i eosinofil inflammasjon, eller T2-inflammasjon, og i ikke-allergisk inflammasjon.^4,6,19 I tillegg kan TSLP spille en rolle i prosessene som driver strukturelle endringer ved alvorlig astma.^5,16

Tezspire (tezepelumab) blokkerer TSLP på toppen av inflammasjonskaskaden^1-7

TSLP er det mest aktive cytokinet, og derfor gir blokkering reduserende effekt på inflammasjon, hyperreaktivitet og kliniske symptomer ved alvorlig astma.^4,8,21-23

Praktisk informasjon

Indikasjon:²² Tezspire er indisert som tillegg til vedlikeholdsbehandling hos voksne og ungdom i alderen 12 år og eldre med alvorlig astma som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider i tillegg til et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling.

Illustrasjon Tezspire ferdifylt sprøyte og pakning.

Illustrasjon Tezspire ferdigfylt sprøyte og penn.

Vanlige bivirkninger:²² Faryngitt, utslett, artralgi, reaksjon på injeksjonsstedet.

Forsiktighetsregler:²² Skal ikke brukes til å behandle akutte astmaeksaserbasjoner. Astmarelaterte symptomer eller eksaserbasjoner kan oppstå. Pasienten bør instrueres om å oppsøke lege hvis astmaen forblir ukontrollert eller forverres. Brå seponering av kortikosteroider etter behandlingsoppstart anbefales ikke.

Vil du fordype deg i immunologien ved alvorlig astma?

Klikk her for å se denne videoen med Lena Uller: "The airway epithelium in asthma - more than a physical barrier. Tidsbruk 30 min.

Klikk her for Tezspire obligatorisk informasjon

▼ TEZSPIRE (tezepelumab) - viktig informasjon (utvalg)

Indikasjon: Tezspire er indisert som tillegg til vedlikeholdsbehandling hos voksne og ungdom i alderen 12 år og eldre med alvorlig astma som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider i tillegg til et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling.

Dosering: Anbefalt dose: 210 mg s.c. hver 4. uke. Tezspire er til langtidsbehandling. Minst 1 gang årlig bør det vurderes om behandlingen skal fortsette, basert på nivået av astmakontroll. Ved glemt dose, skal denne administreres så fort som mulig. Deretter kan doseringen gjenopptas på neste planlagte administrasjonsdag. Dersom det allerede er tid for neste dose, skal den administreres som planlagt. Dobbel dose skal ikke administreres. Behandling skal initieres av lege med erfaring med diagnostisering og behandling av alvorlig astma.

Vanlige bivirkninger: Faryngitt, utslett, artralgi, reaksjon på injeksjonsstedet.

Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes til å behandle akutte astmaeksaserbasjoner. Astmarelaterte symptomer eller eksaserbasjoner kan oppstå. Pasienten bør instrueres om å oppsøke lege hvis astmaen forblir ukontrollert eller forverres. Brå seponering av kortikosteroider etter behandlingsoppstart anbefales ikke. Eventuell dosereduksjon av kortikosteroid bør skje gradvis under legeoppsyn. Overfølsomhetsreaksjon/anafylaksi kan oppstå innen noen timer, men også noen dager, etter administrering. Anamnese med anafylaksi (ikke relatert til Tezspire ) kan være en risikofaktor.Pasienter skal overvåkes i passende tid etter administrering. Alvorlige infeksjoner bør behandles før oppstart av behandling. Ved utvikling av alvorlig infeksjon under behandling, bør behandlingen seponeres inntil denne er over. Pasienten skal informeres om å oppsøke øyeblikkelig legehjelp ved tegn/symptomer på kardiovaskulær hendelse. Ved utvikling av alvorlig kardiovaskulær hendelse bør behandlingen seponeres inntil den akutte hendelsen er stabilisert. Helmintinfeksjon bør behandles før behandlingsoppstart. Hvis pasienten smittes under behandling og ikke responderer på antihelmintika, skal Tezspire seponeres til infeksjonen går over. Levende, svekkede vaksiner skal unngås. Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås med mindre forventet nytte for den gravide oppveier mulig risiko for fosteret. Risiko for nyfødte som ammes de første dagene etter fødsel kan ikke utelukkes. Basert på fordel av amming for barnet/fordel av behandling for mor må det tas en beslutning om Tezspire skal avsluttes/avstås fra i denne perioden.

Pakninger og priser: Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn (210 mg): 1 stk: kr. : 15 053,40. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte (210 mg):  1 stk. kr. : 15 053,40

Reseptgruppe: C. Refusjon: H-resept.  

Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammet/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse.  Vilkår: 216 Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Anbud alvorlig astma. Behandlingen kan tas i bruk fra oppstart av neste avtaleperiode, tentativt 01.09.2024..

Beslutning i Beslutningsforum for nye metoder (18.03.2024)

Tezepelumab (Tezspire) innføres som tillegg til vedlikeholdsbehandling ved alvorlig astma med eosinofili hos voksne og ungdom i alderen 12 år og eldre som er utilstrekkelig kontrollert til tross for høye doser inhalasjonskortikosteroider i tillegg til et annet legemiddel for vedlikeholdsbehandling.

For fullstendig informasjon, les SPC på www.felleskatalogen.no

ID: NO-12027-03-2024-TEZ

Referanser

1. Busse WW. Biological treatments for severe asthma: a major advance in asthma care. Allergol Int. 2019;68):158-66.
2. Tran TN, Zeiger RS, Peters SP, et al. Overlap of atopic, eosinophilic, and TH2 high asthma phenotypes in a general population wi th current asthma. Ann Allergy Asthma Immunol. 2016;116:37-42.Link to medical article. Pages and numbers. 139, 10-16 (2019)
3. Kupczyk M, Dahlén B, Sterk PJ, et al; the BIOAIR investigators. Stability of phenotypes defined by physiological variables and biomarkers in adults with asthma. Euro J Allergy Clin Immunol. 2014;69:1198-1204.
4. Menzies-Gow A, Wechsler ME, Brightling CE. Unmet need in severe, uncontrolled asthma: can anti-TSLP therapy with tezepelumab provide a valuable new treatment option? Respir Res. 2020;21:268
5. Bartemes KR, Kita H. Dynamic role of epithelium-derived cytokines in asthma; Clin Immunol. 2012;143:222-35.
6. Roan F, Obata-Ninomiya K, Ziegler SF; Epithelial cell–derived cytokines: more than just signaling the alarm. J Clin Invest. 2019;129:1441-51.
7. Redhu NS, Gounni AS. Function and mechanisms of TSLP/TSLPR complex in asthma and COPD. Clin Exp Allergy. 2012;42:994–1005.
8. Gauvreau GM, O`Byrne PM, Boulet LP et al. Effects of an anti-TSLP antibody on allergen-induced asthmatic responses. N Engl J Med. 2014;370:2102-10.
9. Heijink IH, Nawijn MC, Hackett T-L. irway epithelial barrier function regulates the pathogenesis of allergic asthma. Clin Exp Allergy. 2014;44:620–30.
10. Holgate ST. The sentinel role of the airway epithelium in asthma pathogenesis. Immunol Rev. 2011;242:205–19.
11. Watson B, Gauvreau GM. Expert Opin Ther Targets. 2014;18:771–785;
12. Loxham M, Davies DE, Blume C; Epithelial function and dysfunction in asthma Clin Exp Allergy. 2014;44:1299–1313;
13. Pelaia G, Vatrella A, Maselli R; The potential of biologics for the treatment of asthma; Nat Rev Drug Discov. 2012;11:958–972;
14. Global Initiative for Asthma (GINA);2022(cited 2023 Jan 11); https://ginasthma.org/gina-reports
    
15. Frey A, Lunding LP, Ehlers JC et al. More Than Just a Barrier: The Immune Functions of the Airway Epithelium in Asthma Pathogenesis. Front Immunol. 2020;11:761.
16. Cohen L, E X, Tarsi J et al. Epithelial cell proliferation contributes to airway remodeling in severe asthma. Am J Respir CritCare Med. 2007;176:138-45.
17. Calvén J, Ax E, Rådinger M et al. The Airway Epithelium—A Central Player in Asthma Pathogenesis. Int J Mol Sci. 2020;21:8907.
18. Altman MC, Lai Y, Nolin JD et al. Airway epithelium-shifted mast cell infiltration regulates asthmatic inflammation via IL-33 signaling. Clin Invest. 2019;129:4979-91.
19. Gauvreau GM, Sehmi R, Ambrose CS et al. Thymic stromal lymphopoietin: its role and potential as a therapeutic target in asthma. Expert Opin Ther Targets. 2020;24:777-92.
20. Menzies-Gow A, Corren J, Bourdin A et al. Tezepelumab in Adults and Adolescents with Severe, Uncontrolled Asthma Supplementary information. N Engl J Med. 2021;384:1800-9.
21. Corren J, Parnes JR, Wang L et al. Tezepelumab in Adults with Uncontrolled Asthma. N Engl J Med. 2017;377:936-46.
22. Tezspire SPC 5.1,4.1,4.8, 4.4
23. Diver S, Khalfaovi L, Emson C et al. Effect of tezepelumab on airway inflammatory cells, remodelling, and hyperresponsiveness in patients with moderate-to-severe uncontrolled asthma (CASCADE): a double-blind, randomised, placebo-controlled, phase 2 trial. Lancet Respir Med. 2021;9:1299-1312.